Arkitekt for opprinnelig hus: Eyolf Scholze, 1967.

Samarbeidspartner: Interiørarkitekt Maria Hove Vestre.

Prosjektet tar utgangspunkt i en enebolig fra slutten av 1960-tallet, med et tydelig tidstypisk formspråk i tegl og tre. Ambisjonen har vært å videreutvikle huset med respekt for den opprinnelige karakteren, samtidig som bolig og utearealer tilpasses et moderne familieliv. Saltaket, teglvolumet og husets horisontale karakter bevares, mens materialbruk og detaljer bearbeides til et roligere og mer helhetlig uttrykk.

Et nytt, lavmælt bygningsgrep organiserer adkomst, carport, bod og skjermet uteplass. Den eksisterende pergolaen forlenges og blir et sammenbindende element mellom de ulike funksjonene. Carport og bod gis flate tak og holdes bevisst lave og underordnede, slik at det opprinnelige huset fortsatt fremstår som anleggets hovedvolum. Resultatet er en sammenhengende struktur som glir over i hagen og skaper nye, skjermede uterom rundt boligen.

Materialpaletten bygger videre på huset snarere enn å kontrastere det. Eksisterende tegl kombineres med mørk trekledning og brunsort båndtekking, mens vinduer og detaljer i gyllent tre tilfører varme mot uteoppholdsarealene. Beplantning integreres i pergola og fasader og bidrar til å løse opp overgangen mellom eksisterende og nytt. Helheten søker en nøktern og presis videreføring av 1960-tallsarkitekturen – med færre materialer, tydeligere sammenhenger og en sterkere forbindelse mellom bolig, uteplass og hage.